Read more

[..]kveldens høydepunkt: Katzenjammer – det mest sexy bandet som noengang har spilt på Frøya (en konklusjon publikummere av begge kjønn delte med undertegnede etterpå)

De fire multi-instrumentalistene hadde de vel 200 publikummerne i sin hule hånd fra første ansats. Dette var 100 prosent rockenroll spilt på instrumenter mer brukt innen andre sjangere. Katzenjammer er musikk til å bli glad av, og noen publikummere var så bergtatt at de måtte tørke gledestårer. At fire kvinner synger en akapella-låt så sterkt at fulle mannfolk i festivalmodus står stille med hakeslepp gjennom hele sangen, bør si det meste.

les mer hos Hitra-Frøya

FULL TRØKK: Et virkelig sceneshow var det Kragerø-jenta Turid Jørgensen på kontrabass-balalaika (bildet) og resten av Katzenjammer ga.

Publikum, godt over 200 i tallet, satt i likhet med undertegnede stor pris på det de unge kvinnene leverte på scenen. Et spektakulært show framført av dyktige musikere og sangere.

Hvor de tok energien fra denne varme sommerkvelden er et stort spørsmål. Det var en utstråling og et engasjement, ja en går nesten tom for superlativer. La oss sammenfatte det i et skikkelig festfyrverkeri, intet mindre.

Det måtte ekstranummer etter ekstranummer etter ekstranummer før jentene måtte trekke seg tilbake for å rekke ferja tilbake til byen. Publikum hadde mer enn gjerne tatt imot mer.

ETTERTRAKTET

Katzenjammer ble startet for fire år siden, og har siden den gangen hatt en rivende utvikling. Anne Marit Bergheim, Marianne Sveen, Solveig Heilo og Turid Jørgensen, sistnevnte fra Kragerø, har blitt et svært så ettertraktet band. Musikken de spiller er en blanding av flere stilarter som folk, pop, rock, country og ballader. Totalt spiller de på over 15 ulike instrumenter, og spesielt er det at samtlige trakterer med stor sikkerhet de fleste av dem.

Bandet kom nesten rett Hof i Tyskland til Skåtøy. Tidligere i juni har de vært i blant annet flere steder i USA.

Fra Skåtøy i går kveld gikk turen nesten direkte til Roskildefestivalen i Danmark, hvor bandet spiller i kveld. Deretter videre til sommerfestival i Milwaukee i USA, før det blir flere konserter i Norge.

- HELST I KRAGERØ

En aldri så liten prat med Turid Jørgensen blir det etter konserten.

- Akkurat nå har jeg mest lyst til å bli igjen på Skåtøy. Her er det helt fantastisk, skulle gjerne vært her en måned, men slik blir det ikke.

- Før du må videre, hvor henter dere energien fra?

- Den henter vi fra musikken. Selv om det blir mye farting, så er det kjempegøy. Her på Skåtøy møtte vi også et fantastisk publikum. Så takk Skåtøy!, var hennes hilsen før hun måtte videre for å rekke ferja til byen.

They came on like a Norwegian version of the B-52’s, pounding a beat and chirping random phrases in unison, but that didn’t last. Soon they were bouncing to a polka (complete with trumpet), or singing in pure close harmony that suggested Scandinavian traditional music, or delivering a cherry-pie recipe over a ukulele-strumming tune suggesting 1920’s jazz (with close-harmony “diddley-diddley-diddleys), or going near-Goth with a raspy song about “walking in the big black woods,” or sharing an a cappella dirge (with a drumbeat) about a dust storm. Accordion, banjo and kazoo came and went; their finale was a bluegrassy bounce. There was no telling what they’d do next, except that it was sure to be deft and charming.

After Bonnaroo, they’re headed to New York, to play the Mercury Lounge on Tuesday.

ArtsBeat / New York Times

Katzenjammer, a band like no other, are doing really well in Norway. A brightly colored, instrument-trading, swing/balkan/Texan/Norwegian music ensemble comprised of four women, great singers and players, and their trademark balalaika bass. The DiSCiPLiNES have had the pleasure of playing shows with them several times over the course of our Norwegian tours. They were too shy to speak to the first times, but gradually I got them to join us for dinner, and after a bit of Amarone, they were chatting away. Note: They are the only people I know who could solve the Don’t Break The Bottle puzzle, a sign of great intellect, dexterity and/or desperation for a drink.

read more @ MAGNET

Katzenjammer, Union Scene, Drammen. Foto: Lisa Selin

De fire jentene i Oslo-baserte Katzenjammer har på et par år blitt et av Norges beste liveband. I går lagde de feststemning på Union Scene.

Jon Vidar Bergan, Drammens Tidende

Konsert: Katzenjammer
Sted: Klubbscenen, Union, Drammen
Tid: lørdag 22.20-23.30
Publikum: 300 (fullt)

De fire jentene i Oslo-baserte Katzenjammer har på et par år blitt et av Norges beste liveband. Debutalbumet Le Pop (2008) har riktignok ikke solgt så mye som det fortjener, men faktum er at gruppa har solgt ut Rockefeller to ganger og varmet opp for selveste Keane på en europaturné.

De har en miks av sjarm, humor, galskap, allsidighet og gode vokalprestasjoner som er uimotståelig, og bytter på å spille et vell av instrumenter, inkludert trekkspill, ukulele, kazoo, banjo, mandolin, keyboards, trommer, gitar, klokkespill og balalaika-bass (en trekantet, tre-strengers el-bass med påtegnet kattefjes).

Den originale popmusikken deres er inspirert av både sigøynermusikk, jødisk klezmer, bluegrass, kabaretmusikk, sjørøverviser, folkemusikk, blues og country. De kan delvis sammenlignes med Gogol Bordello, Farmers Market, Kaizers Orchestra og Einmal Kommt Die Liebe, men egentlig er de unike. Dessverre kunne de ikke fylle Unions hovedscene, men stemningen var høy på klubbscenen blant et feststemt publikum som for en gang skyld besto av flere kvinner enn menn.

les mer hos Drammens Tidende

Katzenjammer er et av de morsomste livebandene i Norge for tida. De fire multiinstrumentale jentene har en utstråling og viser slik glede når de spiller, at du må bare la deg begeistre. De kom opprinnelig til Austin utenom det offisielle programmet, og første stopp var på Maria’s TacoXpress, på Leeann Atherton’s Travelling Barn Dance. Senere skal de ha tre spillejobber til, den ene som en del av det offisielle SXSW-programmet, og de skulle også om å spille på gata før de drar hjem til Norge igjen.

Sist vi så dem hjemme i Norge, var på Spellemannprissendinga og utsolgte Rockefellerkonserter, og de har fått god mottakelse på debut CD-en, Le Pop.

Katzenjammer består av Turid Jørgensen, Solveig Heilo, Marianne Sveen og Anne Marit Bergheim. Hvem som spiller hva, er litt forvirrende, sien de skifter instrument mellom hver eneste sang, mellom trommer, trompet, piano, trekkspill, mandolin, balalaikabass, gitar, banjo, og jeg har sikkert glemt noen her!

les resten hos NRK

[Dagsavisen] Dag Kjørholt 26. september 2008, oppdatert 25. september 2008 17:06

Sammen utgjør de Katzenjammer som er aktuelle med debutalbumet «Le Pop», et overflødighetshorn av ei plate som er innom en rekke sjangere, det være seg bluegrass, blues, garasjerock, film-, sirkus- eller folkemusikk.

– Vi har masse hardt arbeid foran oss. Vi har sagt opp jobbene våre og spiser havregryn og spiller musikk, sier Solveig Heilo.

Sammen med Anne Marit Bergheim, Turid Jørgensen og Marianne Sveen utgjør hun en kvartett som spiller alt fra tuba, bassbalalaika, trommer, munnspill, piano, banjo til trekkspill, mandolin, trompet, klokkespill, gitar og melodika. Til og med kakebokser og et lite melkespann inngår i instrumentparken.

Multiinstrumentalister

– Vi spiller alle forskjellige instrumenter. Ikke for å bli så gode, men for å kunne skape et variert lydbilde som høres annerledes ut og som gjør det mulig å være innom flere sjangere som band. Det er bedre enn å være dritgod på de klassiske fire og høres ut som alle andre, sier Sveen.

Hun er den eneste i gruppa som ikke har gått på Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) i Oslo, men gikk på videregående skole sammen med Heilo i Bærum og kom med i gruppa i 2006. Året før ble bandet dannet av de tre andre som fikk med seg låtskriveren og Bergheims Valdres-sambygding Mats Rybø.

– Han hadde mange låter i skuffen, så jeg spurte om jeg kunne samle sammen noen jenter og spille dem inn, forklarer Bergheim som for tida overlever på kokte grønnsaker med salt og smør.

Låtsnekringen starter gjerne med at Rybø kommer med kassegitar og spiller sangen han har skrevet for dem, men så blir musikken sendt rundt på Katzenjammer-karusellen og da blir det gjerne annerledes. Et eksempel er hiten «A Bar In Amsterdam» som egentlig var tenkt spilt på mandolin, bandet valgte trompet.

Lirekasse

Et instrument som også er med på plata er lirekasse. Det begynte med at Heilo sto på verandaen sin i leiligheten i Oslo og hørte en melodi fra gata.

– Der kom det en gammel mann med lirekasse. Jeg kastet meg over ham og han presenterte seg som spellemann Hansen. Så tok jeg ham med opp og ga ham en kopp kaffe. Han ble med til hjemmestudioet vårt og sto der i 15 minutter i strekk og sveivet og sveivet. Det tok vi med på plata. Og så spiste vi kjøttkaker med ham hjemme etterpå, avslutter hun før Sveen entusiastisk viser et mobilopptak av herr Hansen i aksjon.

Det er også hun som har skrevet den rå siste og 12. låta som avslutter albumet, «Ain’t No Thang».

– Den er spilt inn live og stammer fra et nachspiel. Den skulle egentlig ikke være med, men så ble den veldig kul. Vi står i en lang gang og spiller på radiatorer, ølflasker og trekkspillkasser. Du kan si at stemningen var veldig god, sier Heilo.

De liker det litt skeivt og rart.

– Vi er lite mainstream. Det er folkemusikk fra alle verdens kriker og kroker. Vi plukker ubevisst, forklarer hun.

Og alle samtykker når Turid Jørgensen fra Kragerø sier at Tom Waits er en favoritt.

les mer hos Dagsavisen